17. Mai

Jeg har hatt en fantastiks 17. Mai, selv om jeg ikke kom meg til Bergen. Tro det eller ei, men jeg begynte dagen med en trimtur. Våknet så tidlig og været var strålende. Å siden jeg allerede var våken og hadde et hav av tid ble det en tur ut. Deretter gikk turen til sentrum og skoletoget. Sto å så hele toget gå forbi, og det nesten med tårer i øynene. Litt rart hvor sentimental man blir etterhvert... Det å se alle de blide ansiktene, barnas glede, feststemte voksne og hornmusikk gjør noe med meg. Mulig det gjør noe med alle oss nordmenn. 

Nå i ettertid kom jeg også til å tenke over hvor heldige vi egentlig er her i Norge. Vi har faktisk ingenting vi trenger å frykte. Da snakker jeg ikke om de hverdagslige problemene vi alle kan ha. Jeg snakker om å kunne bevege seg fritt, si hva man mener uten frykt, kle seg slik man vil, ingen krig og videre. Ordtaket "å bli født med en sølvskje i munnen" passer utrolig godt på oss alle. Har du noen gang egentlig tenkt over hvor heldige vi er? Jeg skal innrømme at i hverdagens kjas&mas så går det lett i glemmeboken her i gården... Planen min i dag var egentlig å gå på nett å Google etter bilrekvisita , men denne følelsen etter 17. Mai ville liksom ikke slippe taket...